Gjesteskribent Aslaug Irene Halden Gjerull
Regionleder Normisjon region Øst
Hva skjer når du for første gang setter foten i et land som er så annerledes enn alt du kjenner? For meg ble møtet med India en reise gjennom sterke kontraster, fra kaotiske bygater og synlig fattigdom til inspirerende møter med mennesker som nekter å gi opp håpet for framtiden.
Et land fullt av kontraster
I oktober i fjor besøkte jeg India for første gang. Jeg ble møtt av et land fullt av farger, lyder og mennesker. Trafikken virket kaotisk, tutingen var nesten konstant, og overalt var det folk. Samtidig gjorde den synlige fattigdommen sterkt inntrykk. Kontrastene mellom rikdom og fattigdom var store og umulige å overse.
Mennesker som skaper muligheter
Et viktig innslag på reisen var et jordbruksprosjekt som hjelper bønder og familier til å skape en tryggere framtid. Gjennom opplæring lærer de hvordan de kan ta bedre vare på jorda, utnytte lokale ressurser og skape et mer stabilt livsgrunnlag. Det var inspirerende å møte mennesker som ikke bare snakket om utfordringer, men som aktivt arbeidet for løsninger.
I en landsby møtte jeg en ung kvinne som hadde deltatt på et kurs i kompostering. Ved hjelp av lokale ressurser kunne hun lage næringsrik kompost som forbedret jorda. Samtidig ga salget av komposten henne en ekstra inntekt. På den måten kunne hun bidra til familiens økonomi og skape større trygghet for framtiden. Møtet med henne viste hvordan kunnskap kan gi mennesker nye muligheter.
Der fortid møter framtid
Et høydepunkt var besøket i Benagaria, Santalmisjonens vugge. Her startet Lars Olsen Skrefsrud og familien Børresen arbeidet blant santalfolket. Det gjorde inntrykk å besøke stedet og se gravene deres ved kirken.
Likevel var det møtet med en gruppe jenter på kirketrappen som gjorde sterkest inntrykk. De øvde på sangene de skulle synge under gudstjenesten. Der møttes fortid og framtid. Jeg så hvordan arven etter misjonærene fortsatt lever videre i mennesker.
Troen på en bedre framtid
Jeg reiste hjem med mange inntrykk, men aller mest med takknemlighet for menneskene jeg møtte. Det som står sterkest igjen etter mitt første møte med India, er troen på en bedre framtid. En tro som lever i menneskers handlinger, håp og vilje til å skape muligheter for seg selv og for neste generasjon.