Gjesteskribent Jens-Petter Jørgensen
Jens-Petter Jørgensen har gjennom hele livet hatt en hjertesak; å hjelpe mennesker til et dypere og rikere liv med Gud og hverandre. Han er pastor, forkynner, veileder og forfatter. I tillegg var han Oasebevegelsens grunnlegger.
Kunnskap og kjennskap
Jeg har ofte oppmuntret og utfordret meg selv og de jeg har møtt på min vei med ordene fra profeten Hosea i Det gamle testamentet: «La oss lære å kjenne Herren, la oss jage etter å kjenne ham» (Hos 6,3)
Og fra Johannesevangeliet: «Og dette er det evige liv: at de kjenner deg, den eneste sanne Gud og ham du har sendt, Jesus Kristus» (Joh 17,3)
For det er stor forskjell på kunnskap og kjennskap.
Det er mulig å vite mye om Gud – og likevel ikke kjenne.
Vi kan lære bibelvers utenat, forstå teologi, delta trofast på gudstjenester og møter og til og med undervise andre. Det er bra så langt det rekker. Likevel finnes det en ubehagelig sannhet vi snakker lite om: Kunnskap om Gud er ikke det samme som et liv med Gud.
Forskjellen er ikke akademisk. Den er eksistensiell.
Den første kan gi oss kontroll. Den andre handler om overgivelse.

Å kjenne Gud er personlig, det er uforutsigbart. Det utfordrer oss. Det handler ikke først og fremst om hva vi vet, men hvem vi går sammen med. Å kjenne Gud handler om å søke ham, ikke bare svarene han kan gi på mine teologiske funderinger. Det handler om å lytte, ikke bare snakke. Om å stole på ham når vi ikke forstår. Det innebærer nærhet – og nærhet forandrer oss.
Har vi i menighetene våre blitt flinkere til å formidle kunnskap – men mindre flinke til å forme relasjoner? For Gud ønsker ikke primært å bli studert. Han ønsker å bli kjent. Han ønsker en relasjon med oss.
Jeg er overbevist om at alt står og faller med relasjonene. Til Gud, ja. Men også til meg selv og de rundt meg.