Gjesteforfatter: Preben Colstrup
Denne våren er det 80 år siden frigjøringsdagene i 1945. På seniormiddagen vår i april har vi derfor invitert forfatter, billedkunstner og kåsør Preben Colstrup.
Colstrup vil dele den spennende og dypt gripende historien om sin far og mor, om hvalfangsten som preget hjembyen hans Larvik og om sjøfolk som trakk i uniform da krigen kom. 1930- og 40-tallet var skjellsettende tiår som formet både nasjoner og enkeltmennesker. Han vil gi et verdifullt glimt inn i en norsk virkelighet.
—————————————————————————
Da kongen flykter 9. april og kommer til Elverum folkehøgskole for overnatting, mangler følget ei seng. Den som står uten seng, er kong Haakon. – Nei, det går ikke, sier onkel Paulus (stortingsmann fra Vestfoldbenken), ta min. -Nei, jeg sover like godt i en stol, svarer kongen. Ut på natten hører onkel Paulus en hviskende stemme: – Står tilbudet ved lag?
Preben Colstup har nå har portrettert sin far i en spennende bok. Colstrups far, Preben Larsen, omkom i Norges første store flyulykke etter krigen sammen med forfatteren Ronald Fangen mer enn åtte måneder før sønnen ble født.
Preben Larsen var telegrafist på flyet Sunderland som fulgte major Hilton til Lillehammer 8. mai 1945. I boken omtales kongens merkelige sengebytte, Josef Terbovens privatfly, livet hjemme på Solhaug og livet i Sjømannskirken i London der foreldrene møtte hverandre. Agnes (mor) kommer fra Grutle på Bømlo og reiste med fiskeskøyte sammen med noen ungdommer til Shetland. Her er det mye dramatikk.
Settepoteter, hvalfangst og krigshistorie ble utgitt på Lunde forlag i mars i fjor. Boka gir en innføring i livet under trettiårene da arbeidsledigheten var på 40 prosent og hvalfangsten var en redningsplanke for mange familier. Vi følger en families historie fra 1933 til 1947, og det innebærer storhendelser og enkeltes rolle i storhendelsene.
Vårt Lands anmelder, Andrew P. Kroglund, skrev en omtale under overskriften «Verden av i går»: – Verden er i konstant endring og vi trenger noen ganger bli minnet om det som var. Den østeriske jøden Serphan Sweig gjorde dette til gangs i boka En verden av i går, som kom ut i 1941. Ikke alle kan skrive en memoarbok som angår hele verden, men flere kan skrive slektshistorier som berører.
